Martyrer og Kanafeh

Naa er vi tilbake i Ramallah etter to dagers utflukt til Nablus. Vaar organisator og fantastiske guide Wael soerget for at det var to innholdsrike dager, med flere moeter enn vi orker aa skrive masse om her. Blant annet moette vi UWPC (the union of palestinian women committees),  en organisasjon som jobber med palestinske fanger i israelske fengsler og Project Hope.

Nablus har tre flyktningleirer inne i selve byen, vi besoekte en av disse.

Restene av et hus som israelerne har revet

Det som er spesielt med dette er at det ikke er en tradisjonell flyktningleir slik vi ser det for oss med telt og provisoriske boliger. Men snarere tvert imot, saa er det blitt en permanent «bydel» der de er stuet inn i trange hus, med ett minimum av plass mellom bygningene. Mange i Nablus har mistet slektninger som har blitt drept av israelerne eller sitter i fengsel. Vi moette en familie der to av soennene i familien var martyrer (drept av Israel). Soennene etterlot seg tilsammen ti barn.

Nablus er en vakker by som er glad i soetsaker (Kanafeh) og kjent for sin saape. Byen har en stor og godt bevart gamleby som israelerne jevnlig angriper. I 2002 rev de f.eks. et hus med en hel familie i, uten aa gi noen forvarsel.

Minnetavle over en familie drept av israelerne naar de rev huset de bodde i

Paa veien tilbake til Ramallah ble servicen (minibussen) stanset i checkpointen og alle maatte ut. Mens de ransaket bilen med en bombehund sto passasjerene utenfor. Det var en overraskende ubehagelig opplevelse, og verre ble det naar en israelsk soldat begynte aa spoerre oss ut om hvorfor vi var her, hvem vi hadde besoekt, om vi kjente noen, hvorfor vi egentlig var her, hvorfor vi ikke var i de israelske omraadene osv.